Når jeg leser om korstog, kristning med sverd, kristne soldater og kristne militser, så blir jeg opprørt. Det finnes ikke noe slikt som kristne som tar til våpen. Gjør de det så er de ikke kristne og har ikke en gang skjønt det mest grunnleggende i kristendommen, – og de følger i hvert fall ikke Jesu lære…
Her er noen vers som viser det grunnlegende i Jesu lære, og som jeg mener det gir belegg for å kunne kalle kristendommen 100 prosent pasifistisk;
– La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (romerne 12:21 )
– Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. (Matteus 26:52)
Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. (Matt 5:44 – Luk 6:27 – Luk 6:35)
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. (Matt 5:38)
– «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» ( Matteus, 7:12)
– «Du skal elske din neste som deg selv.» stod allerede i Tredje Mosebok 19:1
Litt av poenget er jo at det er de ikke troende som trenger å lære sannheten og kjærligheten å kjenne: Jesus sier« Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5:31)
Dette går jo igjen i hele læren. Da bør man vel ikke slå de i hjel først? Det er vel heller ikke slik at Gud som kalles fredens og kjærlighetens Gud slår synderne ihjel når han sendte Jewsus for å frelse de, (2. Kor 13.11) Tvert i mot.
Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. (2. Peter 3:9)
DE TO STORE BUD «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «’ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.» (Matteus 22:34)
KJÆRLIGHETEN ER OPPFYLLELSE AV LOVEN – Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.
Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven (Romerne 13: 8 )
– På dette kan Guds barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror ihjel. Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige.(1 Joh 3,10-12)
- Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kolosserne 3:13)
- Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde. (1. Joh 2:6)
- På frukten skal de kjennes! – (Luk 6,44)
osv…
Det grunnleggende i kristendommen er kjærligheten og kjærlighetens lov som er en oppfyllelse av loven, de ti bud, og dette er etter min mening ikke noe nytt, men en gjenreisning av det som var.
Her er hva bibelsen sier om kjærlighetens natur:
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærlighetn krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten. (1. Kor 13,4)